10/11/2018

10. november: Verdens vitenskapsdag for fred og utvikling

Denne dagen løftes vitenskapen rolle frem over hele verden – det er både viktig og vel fortjent! I år legger FN ekstra vekt på forholdet mellom vitenskap og samfunn. Menneskerettighetene er 70 år i år og tilgangen til vitenskapelig kunnskap er en viktig rettighet. Å bruke denne rettigheten er vårt felles ansvar.

Av Hanne Finstad, biokjemiker og gründer av Forskerfabrikken og Hanne Bjerknes, kommunikasjonsansvarlig i Forskerfabrikken.

Vitenskapen er internasjonal og forskning kjenner ingen grenser. Vi deler én klode. Vitenskapen har gitt oss kunnskap vi bare kunne drømme om og fantastiske innovasjoner innen helt grunnleggende områder av våre liv. Nye kunnskaper om medisin og matproduksjon redder og forlenger liv, nye metoder for lagring og bruk av energi og teknologi endrer måten vi arbeider og kommuniserer på. Men våre nyvinninger betyr dessverre ikke at alle utfordringer løses; vi skaper nye underveis. Menneskelig aktivitet og teknologiske fremskritt har også bidratt til ødeleggelser for miljø, dyr og mennesker.

Internasjonalt samarbeid
Den samme vitenskapen gjør oss i stand til å finne løsninger på både akutte og langsiktige utfordringer. Hullet i ozonlaget er et godt eksempel. På 1970-tallet oppdaget forskere at fluorkarboner, brukt i alt fra drivgass i spraybokser til kjølevæske, forsvant opp i atmosfæren med svært ødeleggende konsekvenser. Stoffene ble derfor forbudt i flere land. Da hullet i ozonlaget ble oppdaget gikk alvoret opp for alle, forbudet ble globalt og alternativer ble utviklet. En vitenskapelig rapport utgitt av FN denne uken slår fast at tiltakene virker og at hullet i ozonlaget er på vei til å tettes takket være internasjonalt forsknings- og miljøsamarbeid.

Vitenskap og bærekraft
Alle land berøres av de samme utfordringene. For å sikre at utviklingen går i riktig retning har FN satt opp 17 globale mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Vitenskapsrapportene fra UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, forteller oss hvordan vi nærmer oss disse målene. Deres siste rapport kan oppsummeres i fire ord: Mer forskning – bedre utvikling.

Og utviklingen er i gang, med nye begreper som krever nye tankesett. Bioøkonomi, som betyr bærekraftig utvikling av matproduksjon, klimautslipp og god ressursutnyttelse, og sirkulærøkonomi, som betyr økt oppmerksomhet og bedre systemer for gjenbruk og resirkulering, er gode eksempler. Teknologiske nyvinninger renser opp gammelt grums og skal være med på å sikre trygge hav, jordens artsmangfold og bevaring av ulike økosystem.

 

Åpenhet og nysgjerrighet er vitenskapens metode
For å tenke nye tanker og få nye ideer for hvordan et problem kan løses er kultur viktig. Skråsikkerhet og trange meningsrom (som å være politisk korrekt), dreper ideer. Åpenhet, nysgjerrighet og kreativitet er helt grunnleggende innen vitenskapelig tenkning.

«Barn er små forskere», sier vi gjerne. Og det er en god observasjon! De aller fleste barn har en grunnleggende åpen nysgjerrighet for natur og utforskning når de er små. «Hva er det som gjør at et stearinlys brenner?» «Hvordan blir vannet til hard is når det blir kaldt?» «Hvordan blir det hvit melk fra kyr som spiser grønt gress?» Hadde vi ikke hatt denne utforskertrangen og viljen til å forstå som små, ville menneskeheten aldri ha utviklet seg. Men på vei mot voksenlivet mister mange sin naturlige undring og ønske om å forstå det som omgir oss. Det kan være på grunn av manglende forbilder, uinspirerende undervisning eller fordommer mot forskning og vitenskap.

Vårt mål i Forskerfabrikken er å bevare denne åpne nysgjerrigheten og interessen for naturen rundt oss! Det gjør vi ved å oppmuntre til å være nysgjerrig, eksperimentere og forske. Vi vil bidra til at vitenskapen får en naturlig plass i livet, at den angår alle og at alle kan bidra. Slik kan vi tiltrekke flere som får utforske sine interesser og talenter innen forskning, naturvitenskap og teknologi. For rekruttering av fremtidige vitenskapskvinner og -menn er helt nødvendig for å nå våre mål om bærekraftig utvikling.

Kultur for fremtidens vitenskapshelter
For å bevare gleden over nye oppdagelser jobber vi for å gi barna et «spirende tankesett». Vi er ikke redde for å gjøre feil, fordi vi vet at det er nødvendig å feile for å få komme videre. I stedet forsøker vi å lære av feilene våre. Vi er interesserte i utvikling og innsats, ikke hvor smart eller talentfull barnet er. Vi vet at denne måten å tenke på har stor betydning for hvor mye vi lærer. Og vi ser at barn får en selvtillit og mestringsfølelse som smitter over på andre skolefag. Et kunnskaps- og realfagsløft utenom det tradisjonelle skoleløpet.

 

Behovet for teknologi- og realfagskompetanse vil bare fortsette å øke. Vi tror at barn og unge trenger realfagsforbilder. Én av fem tidligere kursdeltagere hos oss sier at kursene har hatt betydning for at de har valgt å utdanne seg innen naturvitenskap som voksne. Skal vi nå bærekraftsmålene må flere få et nærmere forhold til hva forskning og vitenskap faktisk innebærer. Barn og unge må møte en holdning som forteller dem at alle kan bli gode i naturfag, at det er spennende og kreativt å forske og at vitenskap er nøkkelen for å løse mange av våre store utfordringer. Vi må ha en kultur som erkjenner at forskning og vitenskap omgir oss i hverdagen og påvirker våre liv.

Vårt ansvar
Verdens vitenskapsdag for fred og utvikling minner oss på hvor viktig vitenskapen er i våre hverdagsliv. Vi kan enkelt oppsøke ny kunnskap og engasjere oss i diskusjoner som handler om nettopp vitenskap. Uten et åpent, levende og informert ordskifte om alle mulighetene vi får gjennom vitenskap og hvordan vi velger å bruke dem blir denne helt grunnleggende kunnskapen forbeholdt et lite mindretall. Fremtiden vår fortjener bedre! Dette er vårt felles ansvar.

Gratulerer med vitenskapsdagen, alle sammen!