Tror du på nevromyter?
Hanne S. Finstad, Forskerfabrikken.
Tror du at du bruker en hjernehalvdel mest, og at det bare er 10 % av hjernens kapasitet som er utnyttet? Eller kanskje du mener at du lærer best på en spesiell måte? I alle tre tilfelle er du uansett lurt av nevromyter, og det er kanskje ikke så merkelig.
Disse mytene har nemlig alle en rot i virkeligheten og stammer fra vitenskapelige resultater som har blitt feiltolket. Språket hjerneforskere og nevropsykologer bruker er ofte veldig forskjellig fra det pedagoger og folk flest benytter. Dermed er det lett at misforståelser oppstår. Intervjuer av lærere fra Nederland og England avslørte at hele 80 % trodde på slike nevromyter. De trodde at vi lærer mer etter korte økter med fysisk aktivitet som krever kommunikasjon mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Det var også mer enn halvparten som var sikre på at barn lærte bedre hvis de fikk lære i sin foretrukne læringsstil. De var overbevist om at mennesker kan deles inn etter hvilken hjernehalvdel vi i hovedsak benytter. Lignende funn er gjort blant lærere i andre land også.
Hvorfor er så disse vanlige påstandene om hjernen og læring myter? La oss se nærmere på noen av mytene:
Vi bruker bare 10 % av hjernekapasiteten vår
Ideen om at vi bruker kun 10 % av hjernens kapasitet er den mest utbredte nevromyten. Påstanden stammer fra parapsykologi og anatomiske studier av forholdet mellom nevroner og støtteceller i hjernen. Den fikk kanskje også vind i seilene da den ble brukt i forbindelse med en reklame som ble sendt rett etter et radiointervju med Albert Einstein på 1920-tallet. Men kontrollerte vitenskapelige forsøk har ikke funnet tegn til at vi utnytter så lite av hjernen vår. Derimot viser studier av mennesker med hjerneskader, i ulike områder av hjernen, at alle hjerneområder har bestemte funksjoner. Studiene viser også at alle områdene er i bruk hos friske mennesker. Allikevel er påstanden høyst levende og har også blitt brukt for å utvikle pedagogiske metoder. Men den stemmer altså ikke. Vi bruker hele hjernen, og for å holde seg i live må alle hjernecellene konstant være i en aller annen form for aktivitet.
Vi har multiple intelligenser
Ideen om at vi er født med 7 ulike typer intelligenser som musikalsk, språklig eller sosial intelligens, ble skapt av den amerikanske psykologen Howard Gardner. Den ble godt mottatt fordi den ga rom for å se på mennesker som ikke var utpreget logiske eller matematiske som intelligente, bare på en annen måte. Selv om ideen er tiltalende, lar den seg ikke forene med det vi nå vet om hvordan hjernen fungerer. For å f. eks. spille et instrument, må mange ulike deler av hjernen virke i samspill for å koordinere slikt som muskler, syn og hørsel. Disse hjerneområdene er også involvert i helt andre situasjoner. Allikevel er ideen om multiple intelligenser høyst levende og noen lærere forsøker å tilpasse undervisningen sin etter hvilken intelligens de tror er mest fremtredende hos eleven. Gardner selv har ikke tro på denne koblingen. Han mente aldri at disse intelligensene var det sammen som læringsstiler. Det er mulig teorien hans aldri hadde blitt mistolket slik hvis han hadde brukt begrepet «ferdigheter» i stedet for intelligenser.
Vi lærer best gjennom vår personlige læringsstil
Tre læringsstiler har fått ekstra mange tilhengere, og det er ideen om at noen lærer best gjennom diagrammer, fargerike bilder og annet materiale som appellerer til synet. Andre lærer derimot mest via hørselen mens en tredje gruppe foretrekker å lære ved å bevege seg og berøre ting. Men det finnes ikke vitenskapelige belegg for at undervisning som tar hensyn til ulike læringsstiler gir større læringsutbytte. Og det er ikke så merkelig. Hjernen bruker jo ikke bare en sans om gangen, men mange sanser samtidig. Den vil f. eks. også se når den hører og føler, og den vil høre og føle når den ser.
Vi bruker hovedsakelig en hjernehalvdel
Ideen om at kreative mennesker hovedsakelig bruker høyre hjernehalvdel mens analytiske bruker venstre, holder heller ikke mål. Denne misoppfatningen stammer fra forskning på mennesker som hadde fått kuttet forbindelsen mellom de to hjernehalvdelene. Disse resultatene ble formidlet på en overforenklet måte og derfor misforstått. Men nå vet vi f. eks. at kreativ tenkning i høyeste grad krever begge hjernehalvdelene. Vi vet også at disse halvdelene utfyller hverandre og stort sett er involvert i alt vi foretar oss. Det stemmer f. eks. ikke at hele grammatikkforståelsen ligger i venstre hjernehalvdel mens følelser blir skapt i høyre. De fleste ting vi gjør involverer begge hjernehalvdelene. Derfor har det ingen hensikt å tilrettelegge undervisning etter hvilken hjernehalvdel som er dominant hos et menneske.
Kilder:
- Neuroscience and education: myths and messages. Nature Reviews, vol 15, s 817-824, 2014
- Neuromyths among teac hers and student teachers, Mind, Brain and Education, vol 9, s 50-59, 2015
- Neuromyths in education: what is fact and what is fiction for Portuguese teachers? Educational research, vol 55, s 441-453, 2013
- From neuromyth to reality, New Scientist, 2 october, 2010
- Left brain vs. right brain: findings on visual spatial capacities and the functional neurology of giftedness. Roeper Review, vol 35, s 265-275, 2013
- Neuromyths in education: prevalence and predictors of misconceptions among teachers, Frontiers in psychology, vol 3, s 1-8, 2012