Tenketrening som virker!
Denne høsten lanserer Forskerfabrikken tenketreningskurs som et nytt fritidstilbud for barn i 2. – 4.trinn på kveldstid. Kursene er inspirert av engelske Let`s Think som har gjort en stor forskjell for mange barn. Historien begynte for nesten 50 år siden…
På 1970- tallet byttet naturfaglæreren Michal Shayer jobb. I stedet for å undervise på en privatskole for gutter fra ressurssterke hjem, ble han lærer på en offentlig pikeskole. Her fikk han seg en stor overraskelse. Det som hadde fenget guttene og fått dem til å gløde for naturfag, hadde motsatt effekt på jentene. På samme tid ble han med i en studiegruppe som så på hvordan barns evne til å tenke utvikler seg. Tilbake i klasserommet testet han hvordan hans elever lå an, og oppdaget til sin store overraskelse at et flertall av jentene lå langt bak det som var forventet for alderen. Det var altså derfor undervisningen ikke fungerte. Den var for avansert.
Funnet gjorde Michael nysgjerrig, og snart jobbet han heltid som forsker. For å finne ut hva som var normalt, kartla han tenkeferdighetene til 12 000 barn i alderen 10 til 16 år. Han fant store variasjoner i hver aldersgruppe, og blant de eldste var det bare 30 % som hadde nådd det høyeste nivået. Dermed begynte Michael å gruble. Hvorfor var det slik? Var barn født forskjellige, eller var det miljøet som hadde sviktet? Han valgte å gå for miljøteorien og begynte å utvikle tenketreningsopplegg med naturfag for å hjelpe barn til å bli bedre tenkere. Gradvis fikk disse undervisningsøktene en spesiell form. Elevene ble ufordret til å tenke analytisk og logisk mens de studerte ulike fenomener i små grupper. Mot slutten av hver økt ble de dessuten utfordret til å tenke over hvordan de hadde tenkt, og om denne type tenkning kunne bli brukt i andre sammenhenger.
I 1984 var alt klart for en stor undersøkelse hvor 10 skoleklasser fra 7 ulike skoler deltok. Elevene, som var 11 år gamle, skulle ha 1 tenketreningsøkt annen hver uke i 2 år. I disse timene skulle de ikke pugge fakta eller dekke spesielle deler av pensum. Målet var kun å trene på å tenke og bli bevisst egne tankeprosesser. Ta for eksempel en økt der de fikk utdelt ulike rør. Rørene varierte både i tykkelse og lengde, og noen var i plast mens andre var av metall. Først fikk elevene gjøre seg kjent med rørene ved å blåse i dem og ta på dem. Slik oppdaget de at tonen som kom ut varierte sterkt. Men hvorfor var det slik? Hva var det som påvirket tonen? For å finne svaret, måtte elevene kontrollere 3 variabler. Skulle de f. eks. teste betydningen av lengde, måtte de bruke rør av samme materiale og tykkelse.
Både ved forsøkstart og 2 år senere ble tenkeevnen til alle elevene testet og sammenlignet med kontrollelever på de samme skolene. Resultatene var ikke overbevisende, for forskjellene var veldig små. Ett år senere, ble elevene testet på nytt, og da var det en tydelig forskjell. De som hadde fått tenktetrening, gjorde det best. Forskjellene ble enda tydeligere da elevene tok en stor nasjonal prøve 2 år etter at forsøket ble avsluttet. Her gjorde nemlig elevene som hadde fått tenketrening det best, og ikke bare i naturfag, men også i engelsk og matematikk. Det så altså ut som treningen hadde en langsiktig effekt som lot seg overføre til flere fag.
Det var den første av en hel serie med studier på effekten av tenketrening, ikke bare i England, men også i en rekke andre land. Jeg er spesielt fascinert av en undersøkelse som startet i 1991. Her deltok 63 skoleklasser med elever i alderen 11-12 år. De fikk tenketrening annen hver uke i 2 år, og i 55 av disse klassene hadde elevene fått større tenkeevne enn en normal utvikling skulle tilsi. At noen klasser ikke fikk et slikt resultat, skyldes antagelig at lærerne ikke mestret denne undervisningsformen. I tenketrening skal ikke læreren lenger bare forklare og fortelle, men også veilede elevene i egne tenkeprosesser ved å stille de riktige spørsmålene på rett tid. Det er ikke bare enkelt. Tre år senere ble elevens resultater på nasjonale prøver sammenlignet med resultatene til elever i resten av England. Skoler som hadde hatt tenketrening på timeplanen, hadde løftet sine elever mer enn forventet. Igjen så man at det gav effekt ikke bare i naturfag, men også i matte og engelsk.
I dag forvalter en engelsk stiftelse som heter Let`s think, denne pedagogikken, og holder kurs for lærere, og veileder skoler over hele England. Jeg snublet tilfeldigvis over tenketrening på en naturfagskonferanse i England, og vel hjemme gikk jeg straks i gang med å teste metoden på norske barn. Det var utrolig morsomt å oppleve hvordan barn kan reflektere over egen tenkning. Barna hadde fått i oppdrag å gruppere kort med bilder av ulike typer hull som hull i klær, hull i tenner, hull i øret, hull i kunstverk og svarte hull. Jeg hadde fortalt dem at det ikke fantes en riktig løsning. Alle løsninger var riktige bare de kunne gi en grunn for sine valg. Noen valgte f. eks. å plassere bilder med hull i kroppen for seg og hull i ting i en annen bunke. Etterpå spurte jeg om de hadde tenkt slik i andre sammehenger. En jente i 3. klasse rakk opp hånda:
“Jeg tenker slik når jeg rydder rommet mitt. Da må jeg finne ut hva som hører sammen og legge det på samme sted.”
Snart kom det også flere innspill som sortering av Pokemon kort og lekebiler.
I dag har vi utviklet 10 tenketreningsøkter i Forskerfabrikken, og flere kommer. Hver økt fokuserer på sentrale tenketeknikker samtidig som vi gjør eksperimenter som krever variert tenkning. Gjennom dette arbeidet har jeg gradvis innsett at naturfag er så mye mer enn naturfag. Det er fantastisk hjernetrim, men tenketrening kan gjøres i mange andre sammenehenger også. I England har de utviklet lignende undervisningsopplegg i matte og engelsk.
Kilder:
- Fostering cognitive development through the context of mathematics: results of the came project. M Shayer et al, Educational studies in mathematics, vol 64, s 265-291, 2007
- Effects of a cognitive stimulation programme on Year 1 pupils. British Journal of Educational Psychology, vol 72, s 1-25, 2002
- Accelerating the development of formal thinking in middle and high school students. Journal of Research in Science Teaching, vol 27, s 267-285, 1990
- Effects of a “Learn to think” intervention programme on primary school students. British Journal of Educational Psychology, vol 81, s 531-557, 2011