Hanne S. Finstad, Forskerfabrikken

Matematikk er noe alle trenger. Allikevel er det mange som sliter med helt vanlige regnestykker og utvikler en matteangst som varer hele livet. Årsaken er kanskje at de ikke fikk grunnleggende tallforståelse i tidlige barnår. Det er nemlig her grunnlaget for å mestre matematikk blir lagt.

Vi er alle født med en medfødt mengdesans som gjør oss i stand til å sammenligne mengder og finne ut hvor det er mest eller minst. Denne evnen bruker vi fortsatt når vi for eksempel skal vurdere hvor det er mest blåbær i skogen eller mennesker i en kø. Uten å telle nøyaktig vet vi intutivt hvor det er mest. I tillegg utvikler vi også tidlig evnen til å skille mellom små mengder fra en til tre ved et øyekast uten å telle. Mange kan også umiddelbart se om det er fire av noe. Dersom antallet blir større, må vi telle, og det er ikke en medfødt egenskap. Å håndtere nøyaktige mengder over fire og koble alle disse mengdene til tallsymboler og ord må læres, og det tar tid. Her kan foreldre og barnehage legge et viktig grunnlag lenge før barna begynner på skolen. Og det er slett ikke vanskelig hvis du vet hva du skal gjøre. Mye handler om vaner i hverdagen. La meg gi deg de viktigste tipsene:

• All kunnskap starter med et godt språk, og slik er det også med matematikk. Det utvikler barn hvis de blir snakket mye til og hører andre snakke mye. I tillegg er det verdifullt med høytlesing og samtaler om det dere leser.
• Tenk også over hvilke ord som senere leder til matematikk. Det er f. eks. alle størrelser som grader, cm og kilo. Det er også ord som beskriver størrelser som tung/lett, kort/langt, varm/kald osv. Forsøk å bruke slike ord der det er naturlig.
• Samtidig er telling i mange ulike varianter kanskje det aller viktigste. Tell armer og bein, og fortsett med fingre og tær, og bruk gjerne fingrene som hjelp når dere teller i andre sammenhenger. De er en fin støtte. Tell også tallsymboler, for gradvis vil barnet forstå at symbolet representerer et bestemt antall.
• Telling kan godt kombineres med ulike typer måling, som å måle volum når dere lager mat, måle lengde når dere bygger noe eller måle temperaturen når dere snakker om været.
• I målinger dukker det gjerne opp tallinjer i form av linjaler, målebånd og lignende, og de viser seg å være ekstra nyttige for barns matteforståelse. Tallinjer ser ut til å styrke den mentale tallinjen barn utvikler i hjernen. Derfor er spill som bruker tallinjer gode verktøy for å lære matematikk.
• For eldre barn er det også nyttig med mer avansert telling som å telle baklengs, telle ved å øke med et bestemt antall eller trekke fra et bestemt antall. Dere trenger heller ikke begynne på null hver gang, men kan starte tellingen fra et annet tall.

De fleste av disse rådene kan inkluderes i en helt vanlig hverdag uten at barn opplever at de må jobbe med matematikk. For de eldste barna i barnehagen kan det være en ide å også jobbe målrettet med matte i små bolker. Det viser blant annet en studie fra Belgia hvor barnehagebarn som var litt over fem år gamle fikk variert mattetrening i barnehagen. Gjennom et dataspill fikk de øve seg på å sammenligne mengder og koble tallord til tallsymboler. De ble raskt flinkere i matte enn barn som hadde blitt tilbudt lekeaktiviteter i det samme tidsrommet. Effekten var målbar også ett år etter at de hadde begynt på skolen! Og det var ikke snakk om særlig mye trening, men 8 økter a 25 minutter over noen uker. En lignende effekt er funnet hos barnehagebarn som lekte med et tallinjespill i korte økter hver dag over en periode på 2 uker. Spillet ga barna god trening i å telle og forstå sammenhengen mellom tallord og tallsymboler. Små systematiske matteøkter for barnehagebarn, kan altså gjøre overgangen til skole lettere og legge et varig grunnlag for å mestre matematikk.  Et slikt fokus burde ikke gå ut over den frie leken som også er veldig viktig for barns utvikling.

Hva gjør du så hvis du har et skolebarn som sliter med matte? Jo, det ser ut som de samme rådene som gjelder for barnehagebarn også hjelper skolebarn. De må jobbe med ulike former for telling og tallinjen før de går videre og forstår enkelheten i titallsystemet og får taket på de fire grunnleggende regneartene. Det er denne strategien vi i Forskerfabrikken følger når vi tilbyr mattekurs for barn i 5. og 6. klasse som ønsker å bli tryggere i faget. For å holde motivasjonen på topp, gjør elevene et eksperiment hver kurskveld hvor vi enter tenker og jobber kreativt eller opplever hvordan vi kan bruke matematikk i praksis. Dette helårskurset i matematikk viser barna hvordan de kan lære matte på en annerledes måte. Gjennom en praktisk og leken tilnærming opplever barn mestring, forståelse og utvikler nye læreteknikker. Mer informasjon om kursene finner du her.

Vil du vite mer om hvordan barn lærer matematikk finner du det i «Ditt Smarte Barn» som jeg nylig ga ut på J.M. Stenersen forlag.

Kilde:

1. Enhancing young children’s arithmetic skills through non-intensive,

computerised kindergarten interventions: A randomised controlled

study, Teaching and Teacher Education 39 (2014) 56-65