Slik hjelper du barn med matteangst
Hva gjør vi når barn hater matematikk og gjør alt for å slippe unna tall og regnestykker? I Forskerfabrikken starter vi med å gi barn et «growth mindset». I tillegg bygger vi tårn for å skjønne hvorfor vi må tette kunnskapshull for å bli bedre i matematikk.
Ideen om tankesett er utviklet av psykologen Carol Dweck ved Standford universitetet i USA. Hvilket tankesett vi har, er avgjørende hver gang vi skal lære noe. Har vi et «fixed mindset», tror vi at intelligensen vår er medfødt og ikke kan forandres. Har vi et «growth mindset», tror vi derimot at intelligensen kan trenes opp. Når vi møter motgang, gir vi derfor ikke opp, men legger ned mer innsats. Et «fixed mindset» gjør oss derimot livredde for å feile, og dermed utvikler vi oss heller ikke.
Tankesett påvirker prestasjoner
Tankesettet har med andre ord stor betydning for hvordan vi presterer, og det er ekstra viktig når barn skal jobbe med matematikk. Det viser blant annet en undersøkelse der nesten 250 barn deltok. Først målte forskerne barnas intelligens, regneferdigheter og leseferdigheter. Deretter kartla de matteangst. Til slutt ble alle intervjuet for å finne ut hva slags innstilling de hadde til matte. Her ble de for eksempel spurt om hvordan de likte å løse vanskelige matteoppgaver og hva de følte når de lærte matematikk. De som hadde et «growth mindset» var også best i matte.
Hvordan gir vi så barn et growth mindset i matematikk? Det aller første vi må gjøre, er å snakke om verdien av å gjøre feil. Barn som hater matte, er ofte livredde for å gjøre feil. Hver feil blir et nytt nederlag. De må få vite at det er bra og nødvendig å gjøre feil, og de må ikke skjule feilene. Vi kan ikke bli bedre uten å feile. Når så barnet gjør feil, skal dere omfavne feilen. For en fantastisk feil! Hva kan han eller hun lære av denne feilen? Deretter er det viktig å oppmuntre til innsats og utvikling, og ikke snakke om at barnet er smart eller har talent. Barnet må heller få vite at hjernen kan trenes akkurat som kroppen. Derfor blir vi bedre hvis vi øver.
En modell som forklarer kunnskapshull
Matematikkvansker skyldes ofte kunnskapshull. Slike hull har store konsekvenser fordi matematikk er et hirarkisk fag. Du kan f. eks. ikke lære addisjon og subtraksjon hvis du ikke har forstått titallsystemet. Og du kan ikke forstå titallsystemet før du har klart å koble bestemte mengder til bestemte tallsymboler. Kunnskapen fra ett nivå er altså helt nødvendig for å forstå neste nivå. Og den sammenhengen kan følgende aktivitet hjelpe barn med å forstå. Samtidig kan dere bygge relasjoner og trene på samarbeid.
Aktiviteten utføres i grupper på 2-4 personer. Til hver gruppe trenger dere:
- 1 kraftig gummistrikk
- hyssing
- 30-40 plastkopper
Slik gjør dere
- Vis frem utstyret til elevene. Fortell at de skal jobbe i grupper. Hver gruppe skal bygge et tårn av kopper, og målet er at tårnet skal bli høyest mulig. Men de kan ikke bruke hendene til å flytte koppene. De må flytte dem ved hjelp av strikk og hyssingbiter.
- Gi hver gruppe 4 biter hyssing a 20 cm, strikk og kopper. De vil nok snart oppdage at de må knyte hyssingen fast i strikken for å kunne strekke den ut og rundt koppene. Videre er de nødt til å samarbeide og kommunisere for å løfte koppene dit de vil.
- Stopp elevene og se på tårnene de har laget. Spør hva som vil skje hvis dere fjerner en av de nederste koppene. Diskuter litt. Ta så vekk en kopp slik at et tårn raser.
- Fortell at denne aktiviteten viser noe som også gjelder matematikk. Hva kan det være tro? Diskuter litt. Få frem at å lære matematikk er som å bygge et tårn. Hvis vi ikke lærer det grunnleggende, kan vi heller ikke lære det som er vanskeligere. Uten grunnmuren raser alt. Får vi slike kunnskapshull, tror vi ofte vi er dumme eller ikke har talent for matte. Det er feil. Vi har bare hull i mattegrunnmuren, og da er det vanskelig å få ting til å feste seg oppå. Derfor er det viktig å finne slike hull og tette dem. Det gjør vi ved å øve og feile og lære av feilene. Alle barn kan bli gode i matematikk!
Kilde: