Hva er sosialt entreprenørskap?
Sosiale entreprenører ser et samfunnsproblem og en ny løsning for å ta tak i dette problemet. En virksomhet etableres for å skape sosiale resultater, og måles på sin evne til å lykkes med dette.
Vi ønsker å løse denne samfunnsutfordringen: Behovet for folk som kan og vil jobbe med teknologi og realfag vil bare fortsette å øke. Vi trenger naturvitere for å nå verdens bærekraftsmål og svært mange av utfordringene vi ser fremover. De fleste barn har en grunnleggende interesse for natur og utforskning når de er små, men mange får denne interessen ødelagt på grunn av manglende forbilder, kjedelig undervisning eller fordommer.
Vår løsning: Gjennom landsomfattende kurs for barn og voksne (pedagoger) gir vi praktiske erfaringer med forskning og gode og inspirerende naturfagsopplevelser. Vi sprer naturfagsglede! Slik får flere barn og unge oppdage naturfag på en engasjerende måte og de som har anlegg for dette får positive erfaringer fra de er små.
Visste du at: Sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører ikke er noe nytt, men har alltid har vært viktige aktører i samfunnet. Et kjent eksempel er Fredrikke Marie Quam som stiftet Norske Kvinners Sanitetsforening i 1896.
Det virker!
Sosialt entreprenørskap som modell er i kraftig vekst i Norge og Norden. Områdene vi jobber på og de sosiale målene vi har er forskjellige, men alle har vi et sterkt ønske om å bidra til en positiv utvikling av samfunnet. De fleste sosiale entreprenører opererer derfor ofte på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor. Mange har stort potensial til å lykkes, og det vil vi som samfunn tjene på.
At færre velger realfag er bekymringsfullt med tanke på rekruttering til realfaglige yrker og utdanninger. For å løse store samfunnsutfordringer som klimakrise, eldrebølge og raske teknologiske skifter trenger vi mange dyktige realister i årene som kommer. Torbjørn Røe Isaksen, tidligere kunnskapsminister.
Sosial, ideell, kommersiell?
Virksomheten kan ikke leve av luft, kjærlighet og milde gaver. Den må organiseres slik at den er levedyktig på lang sikt, ellers får man ikke utrettet stort.
Forskerfabrikken hadde hjemmekontorer og lager i en fuktig kjeller i 7 år. Det var billig, men ga ikke akkurat vind i seilene. Først da vi fikk støtte fra Ferds satsning for sosiale entreprenører til å utvikle organisasjonen og bygge infrastruktur, ble det fart i sakene. Da nådde vi ut til langt flere med vårt budskap: Å spre realfagsglede og entusiasme for naturfagene gjennom gode kurs. Kursene kjennetegnes av mye bruk av eksperimenter og en pedagogikk for utvikling som oppmuntrer til nysgjerrighet, evne til å tenke selv, lyst til å lære og kunnskap om matematikk og naturfag.
Samtidig, uten offentlig støtte må vi ta betalt for det vi gjør. Men det er vi jo ikke alene om, du må også betale på vitensentre og de fleste museer, og vel innenfor er det lett å la seg friste av en spennende museumsbutikk eller ta en matbit i kafeen. Det koster også penger å sende barn på svømming, rideleir, musikkskole og lignende.
Pengene vi tjener på vår virksomhet brukes til å forbedre oss og utvide tilbudet slik at vi får gjort mer av det som er vårt mål, av det som vi mener er en viktig samfunnsutfordring. Uten inntekter, ingen aktiviteter.
Til slutt en fin beskrivelse som vi har hentet fra Ferds sider.
Jeff Skoll, som gjennom Skoll Stiftelsen har støttet sosiale entreprenører verden rundt siden 1999, beskriver sosialt entreprenørskap slik:
‘Social entrepreneurship is entrepreneurship carried out for societal benefit. Social entrepreneurs are every bit as innovative, disciplined and driven as business entrepreneurs, but their ventures focus on solving entrenched social problems: poverty, environmental degradation, lack of access to healthcare, inadequate education and more. Just as entrepreneurship helps advance economic progress, so social entrepreneurship moves humanity in the direction of a more peaceful, prosperous and sustainable world.’