Takk til alle som hørte på foredraget mitt i regi av Tekna.
Det var noen spørsmål jeg ikke rakk å svare på, så da gjør jeg det her. Men aller først vil jeg understreke at mine svar på ingen måte er den endelige fasiten, se heller på dem som innspill dere kan vurdere ut fra helheten i egen familie. Alle barn er forskjellige, og det er også store forskjeller på familier. Så stol for all del på egen intuisjon og erfaring.
- Du sier at vi ikke skal fokusere på ros og skryt, men på prosessen. Hva med selvtillit og trygghet?
Vi kan godt rose barna, men vi bør i større grad rose innsats og arbeid, og ikke bare det endelige resultatet eller talent. Vi kan til og med rose feil ved å si at “det var en veldig interessant tanke du hadde der selv om den ikke er riktig”, eller “den feilen var det bra vi/du gjorde, for den tror jeg vi kan lære noe viktig av”. Selvtillit tenker jeg vokser frem fra blant annet å mestre, og trygghet kan vokse frem fra å vite at det er lov å feile. Trygghet er for øvrig veldig viktig for læring. Stress og nerver reduserer f. eks. kapasiteten til arbeidsminnet.
2. 6-åringen er selvkritisk og vil ikke prøve hvis han tror han kan feile. Han regner bra og leste som 3-åring. Hvordan få ham til å takle å feile bedre?
Kanskje du kan fortelle om noen som er veldig dyktige som først har gjort mange feil før de ble dyktige? Her finnes eksempler fra idrettutøvere, forskere etc. Kanskje du også kan snakke om feil du selv har gjort og hva du lærte av dem. Dere kunne også gjøre noe vanskelig sammen som å bygge noe og samtidig feile og lære av av feilene sammen. Dere voksne kan altså være forbilder når det gjelder å feile og innrømme feil.
3. Begynner vi i for lav alder med fokus på matematikk og for sent med språk?
Dette spørsmålet går rett inn diskusjonen om lek/kontra læring i barnehagen. De nordiske land har en sterk tradisjon for mye frilek og ute-aktiviteter i barnehagen, og det er jeg en stor tilhenger av. Samtidig mener jeg det viktig at barnehagene legger inn små økter med fokus på matematiske ferdigheter og bokstavkunnskap for de eldste i barnehagen, og dette kan gjøres på en leken måte gjennom gode spill for eksempel. Men her er det delte meninger. Dermed er det også store variasjoner fra barnehage til barnehage. Matematikk kan også enkelt trekkes inn i de fleste sammenhenger i hverdagen i barnehagen som når man dekker bordet, ser på været osv. Forskerfabrikken har et eget kurs for ansatte i barnehage om dette som heter “Matematikkglede i barnehagen”. Her tar vi for oss hvordan matematikken finnes i hverdagsaktiviteter og eksperimenter som også trekker inn matematikk. Jeg har skrevet mer om temaet her: https://gamle.forskerfabrikken.no/barn-trenger-matematikk-i-barnehagen/
4. I dagens skole så er det svært lite fokus på pugging, f. eks. ved læring av språk (gloser). Er det riktig strategi?
Dette er jeg usikker på, men hvis man ser på langtidsminnets behov for repetisjon, er pugg en god strategi. Samtidig kan denne metoden kanskje redusere motivasjon og interesse. Jeg jobber nå med en bok om undervisning på hjernens premisser for pedagoger, og skal gå nøye inn i litteraturen ganske snart. Så jeg må heller komme tilbake til temaet.
5. Har en 2-åring som älskar sitt träpussel med bokstäver. Hon har mest lärt sig nu att A är apa och B är björn. Men bör man redan nu hellre öva på bokstavsljud?
Så fantastisk! Og bare fortsett slik så lenge barnet synes det er moro. Når hen blir litt eldre, kan du evt. ta lydene over til andre ord som begynner på samme bokstav og forsøke å få frem koblingen mellom lyd og symbol.
6. Hvordan forebygger man frykt / angst for matte. Vi har opplevd at matte kan være litt brutalt da det ofte er første gang barna opplever at de kan feile.
For det første er det viktig å ikke selv formidle at matematikk er vanskelig og skummelt. Matteangst er nemlig smittsomt. Dernest er det viktig å jobbe lenge med grunnleggende tallforståelse og gi barnet den tiden det trenger for å få denne forståelsen på plass. Og så growth mindset da, det er helt ok å gjøre feil. De kan gjøre oss bedre.
7. Burde man reorganisere skolehverdagen slik at enkelte fag “passer bedre for hjernen” i forhold til tidspunktet på dagen?
Ja, det er grunn til å tro at fag som krever mye analytisk tenkning som matematikk, burde komme tidlig på dagen. Men for at timeplanen skal gå opp, blir det ofte ikke slik.
8. Hva tenker du om koblingen mellom Dragonbox og arbeidsminne? Jeg tenker på at Dragonbox fokuserer på mengdelære, men i bøkene er det veldig mye annet rundt.
Jeg har ikke sett nøye på de ulike appene til Dragonbox, men verktøy/bøker som fokuserer på en og en ferdighet er gunstig for arbeidsminnet. Mange lærebøker i matematikk tar ikke slike hensyn. Her skal det benyttes varierte tilnærmingsmåter på hver eneste side, og barna skal holde orden på mye forskjellig informasjon samtidig.
9. Når senest må barn begynne å prate?
Jeg vil tro i 2-3 års alderen, men her vil jeg søke råd hos spesialpedagog hvis dette er en bekymring.