Generell intelligens danner et grunnlag for hvordan vi presterer på en rekke ulike områder fra matte til språk, musikk og sport. Når et menneske utvikler spesielle evner på et område, ligger disse ferdighetene som en spesialisering over den generelle intelligensen. Ingen kan bli briljante i et fag eller en fysisk ferdighet uten å ha en rimelig god generell intelligens. Med en velutviklet generell intelligens, øker også evnen til å utvikle spesielle ferdigheter på et område.

Den gode nyheten er at slike generelle tenkeferdigheter, dvs. tenkemåter som blir brukt i mange ulike sammenhenger, kan utvikles gjennom trening. Forskning viser dessuten at barn som får gå på en skole hvor tenkning er i fokus, utvikler seg godt ikke bare faglig, men også kreativt og sosialt.

I England har man over en periode på 25 år, forsket på og utviklet tenketreningsaktiviteter i et prosjekt som har blitt kalt ”Cognitive Acceleration”. Metodene er forankret i tidligere forskning av Piaget og Vygotsky og kan benyttes i mange ulike fag fra elevene er 4 -14 år gamle.

I perioden 1984-1987 ble effekten av tenketrening i naturfag testet på 10 engelske skoler. Forsøket startet i 7. klasse og pågikk i 2 år. På hver skole fikk en klasse ”Cognitive Acceleration through Science Education” (CASE) mens en annen klasse fungerte som kontroll. Elevenes tenkeferdigheter ble testet da forsøket startet og 2 år senere. De som fikk tenketrening hadde en langt større utvikling i kognitive ferdigheter enn kontrollgruppen. Videre skåret de høyere på nasjonale prøver enn kontrollgruppen i naturfag 2 år etter at forsøket var avsluttet. Men tenketreningen hadde ikke bare effekt på naturfag, for forsøksgruppen skåret også høyere i engelsk og matematikk. Resultatene tyder på at trening på generelle tenkeferdigheter mens man jobber med naturfag, øker ferdighetene i andre fag. Treningen har dessuten en positiv smitteeffekt og varer over tid.

Resultatene ble publisert i 1991, og førte til videre satsning på CASE i England. Disse prosjektene viser at effekten av tenketrening er langvarig. Det var f. eks. en klar korrelasjon mellom tenkeevnen til elever på 7. trinn og deres prestasjoner på nasjonale prøver 5 år senere. Effekten av tenketreningen var dessuten uavhengig av skolens sosioøkonomiske nivå. Både svake og sterke elever hadde utbytte av den. Resultatene har ført til en videre utvikling av konseptet og gitt en rekke positive resultater. Elever på 1. trinn som fikk et tenketreningsprogram som gikk på tvers av fag, presterte f. eks. langt bedre i matematikk 2 år senere enn elever som ikke hadde deltatt på tenketrening.

Tilhengere av tenketrening, som oss i Forskerfabrikken, mener altså det er grunn til å hevde at generelle tenkeferdigheter danner altså et grunnlag for hvordan vi presterer på alle områder i livet. Dessuten gjør allsidigheten i naturfag  det mulig å trene på alle disse teknikkene. Hva består så disse tenkeferdighetene i? Her følger en kort oppsummering:

Å plassere ting i rekkefølge etter et bestemt kriterium som f. eks. lengde eller vekt. Denne ferdigheten trenger vi også for å plassere hendelser i rekkefølge. Når vi leser eller forteller historier utvikler vi gradvis evnen til å skifte tid og sted i forhold til hverandre. Et lite barn forstår bare fortellinger som går fra A til Å, mens et som er større kan forstå fortellinger som hopper i tid og som tar ulike vinklinger.

Å plassere gjenstander eller hendelser med likhetstrekk i en bestemt kategori/gruppe. Det kan f. eks. være å forstå at ulike hunderaser tilhører begrepet hund og se hvilke gjenstander som har lignende farge. På et mer avansert nivå kan det være å lage hierarkiske systemer som å klassifisere planter og dyr. I grammatikk vil det være snakk om å klare å plassere ord i ulike grupper som verb, substantiv osv. I matematikk kan det være å kategorisere tall i partall, oddetall, negative tall, positive tall osv. I naturfag må man ofte bli oppmerksom på hva verdien av ulike variabler er når man klassifiserer. Det er f. eks. mange varianter av rødt som kan plasseres i gruppen for rødt. Rødt er en variabel (en farge) som kan ha mange verdier (nyanser). På samme måten kan variabelen ” å bevege seg” ha mange verdier som å gå, fly, svømme osv.

Evnen til å forklare hva som forårsaker en hendelse er sentral på mange områder. Vi bruker den tenkeevnen for å forklare historiske hendelser, fenomener i naturen, mellommenneskelige forhold og lignende. Små barn gir ofte irrasjonale forklaringer på en hendelse. De kan f. eks. foreslå at vinden blir skapt av trær som vifter frem og tilbake. Eldre barn klarer derimot å trekke mer avanserte slutninger og forholde seg til flere årsaksforhold. I naturfag trenger vi blant annet denne egenskapen når vi skal se sammenheng mellom to variable som f. eks. at bein blir sterkere jo tykkere de er. Det er viktig å forstå forskjellen på en årsak og en korrelasjon. Selv om noe korrelerer, betyr det ikke at det er en årsakssammenheng. Når forskere f. eks. finner at folk som drikker vin har redusert risiko for hjertekarsykdom, behøver ikke det å bety at vinen i seg selv er helsebringende. Det kan være andre ting i livsstilen til vindrikkere som er utslagsgivende.

Evnen til å se nye erfaringer i forhold til noe som er kjent. Referanserammen gjør det mulig å bedømme hva som vil skje videre og hva som er lønnsomt å gjøre. Vi gjør vurderinger som: ”hvis det var slik den gangen, vil det bli slik nå”. Denne egenskapen kan også bli brukt for å være kreativ. Vi kan lage nye scenarioer basert på egne opplevelser.

Evnen til å trekke en konklusjon basert på ulike fakta. Hvis premissene stemmer så må konklusjonen være riktig. Barn blir dyktigere i å trekke logiske slutninger hvis de får trening i å identifisere utfordre sine egne antagelser.

Å forstå at et antall objekter, eller et objekts masse/volum er uforandret selv om formen endres, objektet blir delt opp i mindre deler eller det flytter seg. Uten denne evnen blir det veldig vanskelig å fatte kvantitative forskjeller mellom variabler. I naturfag kan en slik forståelse f. eks. være at et bestemt volum vann er det samme selv om det flyttes fra en bred beholder til en smal. På et høyere utviklingstrinn kan det være å forstå at atomene i naturen ikke forsvinner. Gjennom fysiske og kjemiske reaksjoner blir de tatt i bruk på nye måter.

Evnen til å orientere seg i tre dimensjoner og klare å forestille seg hvordan noe ser ut fra en annen vinkel. Denne evnen blir også brukt når vi navigerer etter kart.

Evnen til å håndtere tall på mange ulike måter som å addere, subtrahere, multiplisere osv.

Evnen til å bruke tall som et uttrykk for å måle lengde, tid, vekt osv.

Evnen til å reflektere kritisk over egne og andres ideer. For å mestre kritisk tenkning, må man kunne ta flere perspektiver.

Bruke symboler som vi kan se, høre eller oppfatte via andre sanser for å kommunisere abstrakte konsepter. Mens man utvikler denne evnen oppdager man gradvis at symbolbruk øker evnen til å kommunisere tanker.

Evnen til å lage enkle modeller som kan forklare en observasjon. Det kan f. eks. være å lage en modell som viser hvordan bein, muskler og ledd må samarbeide for at en kropp skal kunne bevege seg.

Disse tenkeferdighetene fungerer ikke som separate enheter, men fungerer sammen som et grunnlag for vår generelle intelligens. Denne våren lanserer vi i Forskerfabrikken tenketreningskurs på SFO. Her innleder vi med rene tenkeøvelser. Deretter bruker vi den samme metoden for tenkning når vi gjør eksperimenter. I hver undervisningsbolk forsøker vi å få elevene til å reflektere over hvordan de tenker. Pilotene vi kjørte i fjor tyder på at kursene vil bli godt mottatt.