Glede, lykke og skoleresultater
Hanne S. Finstad, Forskerfabrikken
Det er en klar sammenheng mellom hvor lykkelige folk er og hvordan de presterer i arbeidslivet. Men hva med skolen? Kan lykke også påvirke skoleelever positivt?
Forskere definerer lykke som en positiv følelse som gir livet mening, og lykkeforskning er virkelig i vinden. Lykke har nemlig stor betydning for hvordan voksne har det. Lykkelige mennesker får til mer, tjener mer og er flinke til å hjelpe andre. For å finne ut om lykke også har en positiv effekt på skoleelever, ble elevene ved en skole i Washington DC intervjuet om hvordan de hadde det. Elevene svarte også på en rekke spørsmål som kartla hvor lykkelige de var. Resultatene viste at de som trivdes best på skolen også hadde best karakterer, og denne sammenhengen ble bekreftet i intervjuene. Elevene ga klart uttrykk for at de lærte mest når de kjente seg glade.
Hva var det så som gjorde skolebarna lykkelige? Svarene viste at det sosiale skolemiljøet hadde avgjørende betydning. Barn ble lykkelige av å ha venner på skolen og snille og omtenksomme lærere. Eller som en elev skrev på spørreskjemaet:
– Jeg er glad på skolen fordi jeg har mange venner og snille lærere.
Resultatene får støtte av en norsk undersøkelse som ble gjennomført med 3000 skolebarn for noen år siden. Her ble elevene spurt om hva de opplevde var aller viktigst for å lære på skolen. Veldig mange var opptatt av å trives og kjenne seg trygge sammen med elever og lærere. De ville ha snille lærere. Nylig ble det gjort en oppfølgingsstudie for å finne tiltak som bidrar til god psykisk helse blant skoleelever. Her er mye av budskapet det samme. Elevene vil ha en trygg skole hvor det ble satt av tid til å bli godt kjent med hverandre og lærerne.
Forklaringen på at følelser er så tett koblet til læring ligger i hjernen. Her er to strukturer dypt inne i hjernen som kalles hippocampus og amygdala spesielt viktige. Amygdala analyserer sanseinntrykk som skaper følelser og vurderer hvor viktig disse inntrykkene er. Fra amygdala går det så nervetråder til mange ulike deler av hjernen som frontalpannelappen og hippocampus. En viktig oppgave for hippocampus er å overføre informasjon fra arbeidsminnet til langtidsminnet slik at vi kan huske nye opplevelser og ny kunnskap. Følelser skapt i amygdala påvirker denne overføringen. Kjenner du etter, har du antageligvis opplevd denne koblingen. Du har sterke minner av noe som har påvirket følelsene dine kraftig. Koblingen mellom amygdala og hippocampus, gir også en forklaring på hvorfor alle som underviser og oppdrar barn bør være oppmerksomme på hvilke følelser vi vekker i barna. Kobler vi læring til positive følelser, lærer barn mer mens negative følelser hemmer læring.
Helt siden den greske filosofen Platos tid har man trodd at fornuft og følelser er to motstridende krefter i oss mennesker. Enten handler vi rasjonelt og gjennomtenkt eller impulsivt og irrasjonelt. Studier av hippocampus og amygdala de siste årene, viser at det er feil. Følelser har stor betydning for det vi lærer og hvordan vi tenker. De påvirker hvordan vi oppfatter ting, hva vi er oppmerksomme på og hva vi husker. Denne sammenhengen utnytter vi i Forskerfabrikken helt bevisst på vårt mattekurs for barn som synes matte er vanskelig. Hver kurskveld gjør vi ikke bare matematikk, men også lekne eksperimenter som gjør elevene kjent med hverandre og fremkaller latter og positive følelser. Det smitter over på matematikken.
Kilder:
1. Think differently and deeply, vol 2, s 22-23, October 2015
2. How the brain learns, DA Sousa, Corwin 2011
3. Skoleproffene, Forandre med varme, Råd for trivsel i skolen. Forandringsfabrikken 2016.