Den lærerike leken

– Fra de er helt unge må barna våre leke, for uten lek kan de ikke bli velfungerende og gode borgere.

Sitatet kunne vært hentet fra dagens barnehagedebatt hvor lek blir satt opp mot læring, men stammer fra den kjente filosofen Platon som levde 400 år før vår tidsregning. Han hadde mer rett enn noen kunne tro.

Mye tyder nemlig på at lek har en positiv effekt på barnehjernen.  For å utvikle gode sosiale ferdigheter, er vi avhengig av hjernens frontallapper. Her kontrolleres avanserte tenkefunksjoner som å kunne reflektere, forestille seg, vise empati og være kreativ. Disse ferdighetene utvikles gjennom lek sammen med andre barn. Når barn leker, lærer de å stoppe opp, se, lytte og føle. De blir mindre impulsive og får bedre evne til å forstå andre mennesker. Barnehagebarn som får leke mye,

blir rett og slett mer fleksible, får bedre selvkontroll og arbeidsminne enn barn på samme alder som har en mer skolelignende barnehage.

Læreren og kunstneren James W. Findlay går så langt som å omdefinere IQ. Han mener det finnes en Play-IQ, eller PIQ, lek gjør oss smartere. Ja, at lek ikke er en form for intelligens, men intellgens i alle mulige utgaver. Lek er både fysisk aktivitet og tankevirksomhet. Lek får barn til å utforske det ukjente, til å bruke fantasien for å forklare det som er nytt før det får kunnskap om det nye. Lek tar i bruk hele kroppen. Den aktiverer språk, bevegelse, sansene og tankene. Når  barn leker, er de sosiale, håndterer kaos, engasjerer følelsene og er empatiske. Lek er heller ikke noe nytt. Når antropologer studerer steinaldersamfunn, viser det seg at også disse menneskene lekte. Leken bidrar også til å bygge kultur og motvirker konflikter. Samtidig lærer barn viktige ferdigheter som å jakte og lage mat.

Lek med voksne, kan også være lærerrikt. Det viser et helt fersk forskningsprosjekt fra England der målet var å studere effekten av uformell lek med vitenskapelige leker. Forskerne la til rette for at besøkende på biblioteker, museer og lignende kunne utforske vitenskap på en lekende  måte.  Her kunne barnefamilier f. eks. leke seg med å blande olje og vann, helle konditorfarge i melk eller utforske hva som flyter eller synker. Etterpå svarte foreldrene på et spørreskjema, og svarene var veldig positive. Det var moro for foreldrene å utforske ulike fenomener med barna, spesielt fordi de også lærte noe.

Kilder:

1. Can Play Diminish ADHD and Facilitat the Construction of the Social Brain? J Can Acad Child Adolesc Psychiatry, vol 16, 2 May, 2007
2. Play Intelligence, J. W. Findlay, University Press of America, 2015
3. Play-Based Science Learning Activities: Engaging Adults and Children With Informal Science Learning for Preschoolers. Science Communication, vol 37, s 405-414, 2015