Bokstavarmbånd – et nytt verktøy for å knekke lesekoden
av Hanne S. Finstad, grunnlegger og Dr. philos
Her er Forskerfabrikkens nye oppfinnelse, bokstavarmbånd. De har vi laget for å hjelpe barn å knekke lesekoden. Bak utviklingen av armbåndene ligger nyere kunnskap om hvordan hjernen lærer å lese.
Å lære å lese er avgjørende i vårt samfunn. Uten gode leseferdigheter blir det vanskelig om ikke umulig å fungere bra på skolen. Derfor har forskere som er opptatt av hva som skjer i hjernen når vi lærer noe nytt, gjort mange undersøkelser på lesing. Tar vi denne kunnskapen i bruk, vil færre barn få lesevansker enn i dag.
La først en ting være helt klart. Hjernen vår er ikke utviklet for å lese. Den er egentlig utrustet for steinalderen. Når allikevel de aller fleste av oss klarer å mestre lesekunsten, er det fordi hjernen er plastisk. Den kan omformes til å gjøre det vi trener den opp til. At noen trenger mer trening enn andre for å lære å lese er helt naturlig. Vi har ulike biologiske forutsetninger for å lære å lese, og de som trenger mer tid må få det.
Vi er skapt til å lære språk
Å lære å snakke står i sterk kontrast til lesing. Vi er faktisk skapt for å suge til oss språk. For hjernen har et eget språksenter i venstre hjernehalvdel som er ekstra mottagelig for menneskestemmer. Dette senteret er aktivt fra vi er født. Det analyserer språklyder og kobler dem til mening uten at vi har fått noen som helst opplæring. Derfor kan barn som bare er fire måneder gamle begynne å forstå hva vi sier, og i løpet av noen år lærer de å snakke.
Bokstavboksen knekker lesekoden
I venstre hjernehalvdel er det også et lite hjerne-område som populært blir kalt bokstavboksen. Det er nemlig her hjernen utvikler evnen til å gjenkjenne bokstaver og koble dem til lyder. Deretter vil bokstavboksen i samarbeid med språksenteret, og andre hjerneområder, tolke hva bokstavene i et ord betyr. Mennesker som får ødelagt dette hjerne-området mister evnen til å lese. Voksne analfabeter derimot, som lærer å lese, får økt aktivitet i det samme området. Økt aktivitet i bokstavboksen får også barn med store lesevansker som får ekstra trening i å gjenkjenne bokstavene og lydene de representerer.
Forskning på bokstavboksen viser at den leser bokstav for bokstav. Selv om vi føler at vi leser hele ord, så gjør vi ikke det. Bokstavboksen klarer derimot å analysere opptil ni bokstaver samtidig.
Vi må sette sammen bokstav for bokstav
Med denne kunnskapen om bokstavboksen, blir det tydelig at det første trinnet for å knekke lesekoden er å koble bokstavene til lydene de symboliserer. Deretter må man sette dem gradvis sammen til større enheter. I dag er også en annen metode i bruk på mange norske skoler. Barn med lesevansker blir oppfordret til å gjenkjenne såkalte høyfrekvente ord uten å lese dem. I stedet ser de dem som bilder, men hjerneskanning viser at denne formen for trening ikke styrker bokstavboksen. I stedet aktiveres et område for bildegjenkjenning i høyre hjernehalvdel som ikke leder til lesing. Det er også grunn til å stille spørsmål om hvordan denne metoden skal hjelpe barn å lese ord som er skrevet med en annen font eller med håndskrift. I stedet burde barn med lesevansker få den tiden de trenger for å knekke lesekoden. Det er som sagt helt naturlig at noen trenger mer tid enn andre.
Bokstavboksen er derimot helt genial. Den lærer seg å gjenkjenne grunnleggende mønstre i bokstaver, uavhengig av hvordan bokstavene er utformet. Derfor kan vi lese ulike håndskrifter og fonter som ORD, ord, OrD, ORD og ord.
Slik hjelper du barn å knekke lesekoden med bokstavarmbånd
- Det er lettere for hjernen å se svarte bokstaver på lys bakgrunn. Det er antageligvis også lettere å skille store bokstaver fra hverandre enn små. Begynn derfor med det gule armbåndet med store bokstaver.
- Start med å trene på følgende bokstaver: S, I, L, O, R, E, M og A ved å lage lyden de representerer mens dere peker på bokstaven. Ta en bokstav om gangen.
- Når dere begynner med en ny bokstav, er det lurt å samtidig repetere de dere har jobbet med. Hjernen trenger repetisjon for å feste kunnskap i langtidsminnet.
- Når barnet har lært S, og I kan dere ta i bruk det lysoransje armbåndet. Hvilket ord får dere hvis dere setter sammen I og S? Hva om dere gjør omvendt og setter sammen S og I?
- Parallelt med at barnet lærer flere av bokstavene over, kan dere bruke dem til å sette sammen ord med to bokstaver. Her er noen eksempler: LI, LO, LE, OR, MO, SE, SA
- Deretter kan dere ta det mørkoransje armbåndet og sette sammen ord på tre bokstaver som: SOL, SIL, ROM, MOR, ARM, SAL
- Jobb så videre med flere bokstaver i alfabetet på samme måte mens dere bruker 2 eller 3 armbånd. Her er det spennende å rotere armbåndene å lete etter ord som gir mening.
- Når barnet er klar, kan dere utvide med det grønne og det blå armbåndet med store bokstaver og utforske ord med fire og fem bokstaver.
- Deretter kan dere ta et gult armbånd med store bokstaver ved siden av et gult armbånd med små. Øv på å gjenkjenne de små bokstavene.
- Nå kan dere begynne å skrive ord med små bokstaver.
- Til slutt kan dere skrive egennavn hvor den første bokstaven er stor og resten av bokstavene er små.
- Dere kan også skrive ord med opptil 10 bokstaver hvis dere ikke bryr dere om at dere må blande små og store bokstaver. Men da er det viktig å være klar over at dere bryter en regel med vilje.
Armbåndene passer ekstra godt på steder hvor det ikke er lett å bruke penn og papir som i bilen og lignende. Men det er også viktig å trene på å skrive bokstavene. Og hvis barnet samtidig sier lydene høyt, får hjernen flere knagger å feste kunnskapen på fordi flere sanser blir aktivert. Det er også lurt å anskaffe enkle bøker for lesestartere slik at det så snart som mulig bli meningsfylt å lære å lese. Her fungerer både elektroniske bøker og papirbøker. Tegneserier kan også være motiverende. Det er dessuten spennende å forsøke å lese tekster dere kommer over i hverdagen som skilt, merkelapper og avisoverskrifter.
For barn med store lesevansker kan IMAL-trening være løsningen. Du finner mer informasjon om det her: https://imal.no/imal-hjemme/
Kilder:
1. Mind, Brain and Education in Reading Disorders, KW Fischer et al, Cambridge
University Presss, 2007
2. Inside the Letterbox: How Literacy Transforms the Human Brain, S Dehaene,
Cerbrum, the Dana forum on brain science, May-June 2013
3. Reading in the Brain. Stanislas Dehaene, Viking, 2009