Læringsmiljøet som støtter barn med diagnoser
av Hanne S. Finstad, Forskerfabrikken
Jeg ser meg forundret omkring. Er dette en avdeling for barn i alderen 1-3 år? Hvor enn jeg vender blikket er det noe spennende å se på. I taket henger en installasjon av blåfargede papirer i et skjelett av trerøtter. I hyllene er det skulpturer, frø, insekter og vekster. Frukt ligger til tørk. Her er rikelig med tegne- og malesaker og spennende tegninger henger på veggene. Jeg ser også fargerikt vann i flasker, skjell, steiner og glasskuler. På et bord ligger plastellina og spatler klare til barne våkner fra formiddagsluren sin. Slik inspirerer pedagogene barna til nye aktiviteter uten å ta styringen fullstendig. Og alt, absolutt alt ligger på sin plass (klikker du på bildet til høyre, kommer du til en film fra dette rommet).
– Vi lærer barna å holde orden fra de kommer inn i barnehagen som 1-åringer forteller vår guide Ina Kainelainen. Da får de samtidig bred erfaring i å systematisere og organisere. Vi viser dem hvor alt skal være med bilder.
Kainelainen er pedagogisk leder for denne og fire andre barnehager som har felles administrasjon og ledelse. En slik organisering avlaster pedagogene som har sin faste plass i barnehagen. Dermed kan de fokusere på barna og det pedagogiske og ikke bruke mye tid på administrative oppgaver. Her er det forresten ikke bare de som har formell pedagogisk kompetanse som kalles pedagoger. Nei, alle som jobber med barna i barnehagen omtales som pedagoger og er med i faglige team. Og hver dag oppsummerer og dokumenterer de dagens hendelser på et fellesrom for voksne sentralt i bygget. Resultatene blir hengt på veggen i form av laminerte plakater og tekster slik at foreldrene også får innsikt i hva barna er opptatt av. Barnehagen er inspirert av Reggio Emilia sin pedagogikk hvor kunst i ulike former har en sentral plass. Fra mitt perspektiv kan man like gjerne kalle det forskning, for her foregår utforskning av ulike fenomener og gjenstander på høyt nivå.
Et av hovedprosjektene denne vinteren er hull. De har studert hull i naturen, hul
l i ting og hvordan hull oppstår. På bordet står en konstruksjon av doruller, tørkeruller og andre pappgjenstander med forskjellig typer hull. Her samles barna ofte for å utforske hva som går igjennom hullene. De har også studert hull i hverdagen og tettet hull. Gradvis har barna gjenkjent hull på ulike steder. De erfarer at noe er foran hullet, annet er bak og mye kan gå igjennom hullet eller få plass inni. De kan også se gjennom hull. Et hull i et tre blir gjenstand for mye oppmerksomhet. Hvor mange fingre får plass i hullet? Hva skjer hvis de stikker en pinne inn? Hva finnes inni hullet?
På vaskerommet finner vi en forskningsstasjon for vann ved siden av vasken. Her kan barna utforske volum ved å helle vann mellom og i ulike beholdere. Her er også svamper og børster som de bruker for å leke med vannet.
– Det ble mye uro her inne mens barna ventet på å skifte bleie, forteller Ina. Derfor lagde vi i stedet en vannforskningsstasjon. Slik ble også dette rommet en arena for utforskning.
Snart får vi gå videre til avdelingen for eldre barn. Her er det også ro og harmoni over alt, men samtidig oser det av liv og kreativitet. I en lang gang møter vi en tallinje på gulvet med tallene fra 1 til 20. Her beveger barna seg tellende fra et tall til et annet når de skal forflytte seg gjennom gangen. Like bortenfor møter vi en gruppe 4-åringer dypt konsentrert over en Ipad. De jobber med å lage en film. I et annet rom projiserer en prosjektør en skog på en vegg mens vi hører fuglesang. Ina forteller at barna elsker å utforske lyset og hvordan det sprer seg på veggen.
Barnehagen har altså tatt i bruk ny teknologi med er samtidig bevisst på at den skal utfordre barnas kreativitet og stimulere til sosialt samspill. Ingen barn sitter alene med en app. Et teknologisk fokus gjenspeiles også på veggene hvor utstilte robottegninger har fått plass og på lysbordet som bugner av magnetiske byggeklosser.
I et stille lite rom, er det bibliotek og skrivestue. Her henger hele alfabetet på veggen. Her er også laminerte bokstaver på ark og rikelig med bøker. Bordet i rommet er viet skriving og lesing, og det gir resultater.
– De alle fleste barna her kan lese og skrive før de begynner på skolen selv om vi ikke går aktivt inn for det, forteller Ina. Rommet gjør at lesing og skriving en naturlig del av hverdagen slik at barna gradvis knekker lesekoden.
– Hvordan trives barn med diagnoser i denne barnehagen, spør jeg.
– Når vi får barn med autisme, ser vi at vår struktur og ro har en god effekt, forteller Ina. Når det gjelder ADHD vet jeg ikke, for vi har enda ikke hatt barn som har fått denne diagnosen. Jeg vet ikke helt hvorfor det er slik, men kanskje det har noe med vårt læringsmiljø som gjør at utfordringene som følger med ADHD får et annet uttrykk i vårt læringsmiljø. Når et barn har utfordringer, fokuserer vi veldig på hva vi kan gjøre annerledes for barnet, hvordan vi kan tilrettelegge bedre.
Jeg har fått mye å tenke på etter besøket. Forskerfabrikken i form av Forskarfabriken er i ferd med å innlede et samarbeid med Pysslingen barnehager i Sverige. Jeg kjenner stor ydmykhet og glede. Her er det mange dyktige folk og mye å lære. Det blir spennende å se hva vi kan bidra med.
Musikken på videoen kommer fra: