Barn trenger matematikk i barnehagen
Gode barnehager betyr mer for barns utvikling enn skolen. Derfor trenger barn et allsidig læringsmiljø i barnehagen som også inkluderer matematikk.
Av Professor Farrukh A. Chaudhry, Det medisinske fakultet, UiO og Dr. philos. Hanne S. Finstad, Forskerfabrikken
Barnehagebarn som er usikre på tallenes verdi og sammenheng, får ofte problemer med aritmetikk, brøk, desimaltall og prosent når de blir eldre. Det er faktisk grunn til å tro at hjernen har en sensitiv periode for utvikling av grunnleggende tallforståelse i førskolealderen. Etter ett år har barnehjernen doblet størrelsen, og i treårsalderen er den 80 prosent av det den vil være hos en voksen. Underveis gjennomgår hjernen en rask utvikling. Her må barnet oppleve visse stimuli for at evner ikke skal bli varig svekket eller gå tapt. Barn som f. eks. har redusert hørsel, risikerer å få redusert utvikling av hørselssystemet og språket sitt hvis problemet ikke blir oppdaget raskt. Når barn begynner på skolen, er hjernen nesten utvokst. Derfor er høy kvalitet på barnehagene så viktig for å gi hjernen nødvendige stimuli. En engelsk studie viser at 18 måneder i en god barnehage kan bety mer for 11-åringers matematikkforståelse og språkkunnskaper enn seks år på skolen.
Den nye rammeplanen for barnehager stiller tydeligere krav til faglig progresjon enn før. Mange frykter at barns frie lek er truet, men her finnes intet enten eller. Både fri lek og voksenstyrt læring er nødvendig for å gi barn det grunnlaget de trenger. Det gjelder også matematikk. Når vi lærer matematikk, videreutvikler vi en medfødt omtrentlig mengdesans. Disse ferdighetene er tett koblet til vår evne til å vurdere tid og avstander. Derfor snakker hjerneforskere som er opptatt av matematikk, ofte om «space, time and number in the brain». Gjennom fri lek der barn f. eks. bygger en hytte eller leker med klosser, får de viktige erfaringer om rommet i tre dimensjoner både gjennom kroppen og ved å utvikle språket. Det samme får de ved å bevege seg i naturen og klatre og herje. Men skal de få en presis forståelse for mengder, må de også få erfaring med telling og tall. Slik vil de sakte lære å koble ord som «fem» til alle mengder på fem som igjen kobles til symbolet «5». Og når de kommer på skolen, vil de også lære å skrive «fem». En slik utvikling kan bare skje ved hjelp av voksne som sørger for å gi barnet gjentatte erfaringer med tall og telling. Og det er ikke mye talltrening som skal til. Korte økter med matematiske leker en til to ganger i uken over noen måneder, kan gjøre en stor forskjell for små barns matematikkforståelse. En slik pedagogikk kan altså enkelt kombineres med rikelig tid for fri lek.
Interesse er også viktig, for når vi er interessert i noe, er hjernen våken, og vi blir motiverte for å øve. Og interessen for matematikk vekkes tidlig. Det viser en undersøkelse av 118 barnehagebarn i alderen tre til fem og et halvt år. Barnas ferdigheter og interesse for matematikk ble målt sent på høsten og deretter 5 måneder senere. Resultatene levnet ingen tvil. Allerede i denne alderen var det en klar sammenheng mellom interesse og ferdigheter, og sammenhengen gikk begge veier. Interesse ga økte ferdigheter, og ferdigheter ga interesse. Barn kan ikke få interesse for matematikk uten å bli eksponert for matematikk. Derfor hører matematikk hjemme i barnehagen. Den nye rammeplanen har tydeligere føringer på matematikk enn tidligere. Det vil øke sjansen for at alle barn i barnehagen får rikelig erfaring med tall og telling. På sikt må vi håpe at en slik satsning minsker andelen ungdom som ikke mestrer matematikk til tross for 10 års skolegang. I 2016 fikk 27 % av elevene på 10. trinn karakter 1 eller 2 i matematikk.
Den frie leken har en allsidig rolle ved å utvikle sosiale ferdigheter og avanserte tenkefunksjoner som refleksjon, forestillingsevne, empati og kreativitet. Når barn leker, lærer de også å stoppe opp, se, lytte og føle. De blir mindre impulsive og får bedre evne til å forstå andre mennesker. Barnehagebarn som får leke mye, blir rett og slett mer fleksible og får bedre selvkontroll enn barn på samme alder som har en mer skolelignende barnehage. Det er viktig for all læring, også matematikk.
Dette innlegget ble også publisert i Dagens Næringsliv 6.mai. 2017.
I boken “Ditt smarte barn” skriver fabrikksjef i Forskerfabrikken, Hanne S. Finstad, mer om hvordan du kan hjelpe ditt barn til å lære. I denne boka forteller Finstad hvordan barnas hjerne fungerer og utvikler seg, og om hvilke grep du kan ta for å stimulere ditt barns hjerne på riktig måte. Da vil barnet få det best mulige utgangspunktet for å lære å lese, skrive og regne matte – men også for å utvikle sin kreativitet, få god motorikk og – ikke minst – koble av og hvile. Du får mange praktiske tips og øvelser som vil skape læreglede og gi mestringsfølelse.
Bestill boken “Ditt smarte barn” her.
Kilder:
- Preschool Matters, Science, vol 333, s299-300, 2011
- Ditt smarte barn, slik hjelper du barnet å lære. Hanne S. Finstad, J. M. Stenersen forlag 2016.
- Ready to learn? Children`s pre-academic achievement in pre-Kindergarten programs. C Howes et al, Early Childhood Research, vol 23, s 27-50, 2008
- Space, Time and Number in the brain. S Dehane and E Brannon. Academic Press 2011.
- Early Math Matters: Kindergarten Number Competence and Later Mathematics Outcomes. Dev Psychol, vol 45, s 850-867, 2009
- Early Math Interest and the Development of Math Skills, vol 104, s 673-681, 2012