Barn med to språk blir smartere
av Hanne S. Finstad
Barn som lærer to språk fra de er små får en bedre utviklet hjerne. To-språklige gjør det rett og slett bedre enn en-språklige på tester som måler hjernens tenkeferdigheter.
Å lære to språk samtidig er rett og slett intenst for hjernen. Den må konstant velge hvilket språk den skal bruke. Og hjerneskanning avslører at selv om tospråklig er i et miljø hvor bare det ene språket blir snakket, så jobber hjernen hele tiden med begge språkene. Det kan forklare at hjerneområder som blir brukt når vi snakker og lytter, er mer utviklet hos tospråklige enn hos enspråklige. Kanskje det er derfor tospråklige er beskyttet mot å utvikle Alzheimer når de blir eldre?
Hjernestrukturene som gir oss avanserte tenkeferdigheter, som å kontrollere impulser og fokusere, får god trening av å jobbe med to språk. Det gjør også hukommelsen og evnen til å flytte oppmerksomhet. Disse effektene er størst hvis vi lærer språk nummer to før vi fyller fem år. I disse tidlige årene er ikke hjernenettverkene ferdig utviklet, men blir formet etter hva vi opplever. Dermed er det mulig å sette opp nettverk for to språk.
Det er ikke funnet negative effekter av å lære to språk fra ung alder. Tospråklige babyer begynner å bable og si sine første ord samtidig som enspråklige. Babyer fanger opp mønstre i språk lynraskt, noen minutter er nok. Og effekten er størst når babyer hører og ser andre mennesker snakke. Derfor er det bra å snakke mye med barn helt fra de er født, og det er bra å både snakke vanlig voksenspråk og overdrevent babyspråk.
Hva er så den beste metoden for å lære små barn to språk? Det ville spanske forskere finne ut da de fikk 250 barn i alderen syv måneder til tre år med på et forsøk i 18 uker. Barna ble delt i to grupper. Gruppe en fikk delta på et undervisningsopplegg som allerede var etablert i Madrid. Her fikk barna to timer engelsk per uke sammen med en spansktalende lærer som kunne engelsk. Der jobbet de med sanger, rim, bøker og engelske fraser.
Gruppe to lærte engelsk med metoder som forskerne mistenkte ville være mer effektive. Barna fikk en time med engelsk hver dag, og all undervisning var lekbasert. Øktene var dessuten veldig sosiale med mye direkte ansiktskontakt i små grupper. Barna ble oppfordret til å snakke engelsk selv om de bare kunne bable, og lærerne snakket ofte og direkte til barna med et sakte og overdrevent tonefall.
Resultatene levnet ingen tvil. I begge gruppene lærte barna engelsk samtidig som de hadde en fin utvikling i sin forståelse av spansk. Og denne effekten var ikke borte 18 uker etter at barna hadde avsluttet programmet. Men engelskforståelsen var langt større for barna som hadde hatt engelsk hver dag.
Kort oppsummert var metoden som følger:
- Språket ble lært gjennom direkte tale og ansiktskontakt fra et menneske til et annet
- Barna fikk erfaring med språket hver dag
- Barna ble oppfordret til å snakke selv
- Alt var lekbasert
- De hørte ulike mennesker snakke engelsk
- Lærerne mestret språket godt
Kilder:
- Reshaping the Mind: The Benefits og Bilingualism. E Bialystock, Canadian Journal of Experimental Psychology, vol 65, p 229-235, 2011
- Delaying the onset of Alzheimer disease. FIM Crai et al, Neurology, vol 75, p 1726-1729, 2010
- Bilingual Baby: Foreign Language Intervention in Madrid`s Infant Education Centers. Mind, Brain and Education, vol 11, s 133-143, 2017