Aspirin, en vidundermedisin?

28/11/2011

Salisylsyre har blitt brukt i tusener av år for å lindre smerte (se Aspirin, legemiddel med lang historie). Acetylsalisylsyre, populært kalt aspirin, har i tillegg vist seg å beskytte mot hjertekarsykdom ved å forhindre blodpropp, og blir rutinemessig gitt i små doser til folk med økt risiko for hjertekarsykdom. Men kan asprin også beskytte mot kreft? Mye tyder på det.

I 2002 viste en studie at at aspirin kan redusere risikoen for å få lungekreft med 30 % hos kvinner som røyker. Nylig publiserte det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet et lignende resultat. I denne undersøkelsen deltok 861 mennesker som hadde høy risiko for å utvikle en arvelig form for tykktarmskreft. Halvparten fikk 300 mg aspirin per dag mens den andre halvparten fikk en juksepille. I 2010, dvs. 11 år etter at studien startet, hadde 34 av dem som var i kontrollgruppen fått tykktarmskreft mens kun 19 av dem som fikk aspirin hadde lidd samme skjebne. Resultatet føyer seg inn i en rekke av lignende funn viser at inntak av aspirin daglig i mer enn 5 år, reduserer risikoen for kreft i bryst, mage og eggstokker med 20-50%. Det er dessuten nok å ta 75 mg per dag.

Årsaken til at aspirin beskytter mot kreft kan være at stoffet beskytter mot betennelsesreaksjoner i kroppen. Mye tyder nemlig på at langvarige kroniske betennelser kan føre til kreft. En av grunnene til at røyking øker risikoen for kreft, er at stoffer i tobakk skaper betennelsesreaksjoner. Dessuten har man også sett at aspirin kan stimulere programmert celledød, en evne mange kreftceller har mistet og som kan være en viktig årsak til at de er kreftceller. Aspirin fungerer også som en antioksidant, og kan derfor bidra til å beskytte arvestoffet mot skadelige oksygenforbindelser.
Når aspirin i tillegg ser ut til å beskytte mot demens, er det ikke så merkelig at noen leger mener at aspirin ikke burde klassifiseres som et legemiddel, men som et viktig næringsstoff kroppen trenger. Stoffgruppen salisylater, som aspirin tilhører, finnes naturlig i en rekke frukt og grønnsaker i små mengder. Mengden øker når planter blir angrepet av sykdommer, noe som moderne sprøytemidler hindrer. Derfor kan det være at man ikke får i seg nok salisylater til tross for at man spiser mye frukt og grønt.
Selv vil jeg diskutere med legen min om jeg bør ta lavdoser med aspirin. Med både kreft og hjertekarsykdom i familien, kan det være en god idé. Men fordelene må selvfølgelig veies opp mot potensielle ulemper.

Kilder: New Scientist, 5 nov, s 6-7, 2011